DET ER IKKE BARE ENKELT Å KJØRE MOTORSYKKEL

Vi er i 1950 og far har søkt om kjøpetillatelse for bil. Han jobber som melkekontrollør for meieriet og svinekontroll for slakteriet samt regnskapsfører for gårdbrukere. Klientene er for det meste på den andre siden av Tønsberg, men selv om han har langt å reise, er det er ikke lett å få denne kjøpetillatelsen. Det hadde vært lettere hvis han hadde akseptert Volkswagen, men fars familie hadde hatt det vanskelig under krigen, så han ville ikke vite av noe som var tysk.

Motorsykkel var enklere å få tak i, så han bruker denne hele året - men en dag går det galt. Bussen foran stopper, men det gjør ikke han. Dermed blir han liggende noen måneder, først på sykehuset og deretter hjemme.

Min fetter, Jarle kommer en dag på besøk. Han er noen år eldre enn meg og veldig interessert i hvordan hans onkel har ødelagt seg, og far forteller: ”Du skjønner, Jarle, at bussen stoppet for fort for meg, så da jeg så at dette ikke ville gå bra, tok jeg skikkelig tak i styret og løftet forhjulet slik at jeg kunne kjøre gjennom bakvinduet på bussen”. Jarle ser på far med store øyne, og far fortsetter: ”Det gikk greit å komme gjennom vinduet. Det gikk i stykker og folk satt rolig i setene sine og det var heller ingen i midtgangen i bussen, så jeg kjørte gjennom hele bussen”. Jarles øyne blir større og munnen åpner seg: ”Men hvorfor ødela du deg da, onkel”. Far forteller videre: ”Jo, du skjønner, Jarle, bremsene på motorsykkelen ble ødelagt da jeg kjørte gjennom bakruta, så da jeg skjønte at jeg ikke fikk stoppet den inne i bussen, ga jeg gass slik at jeg kunne sprenge frontruta og komme ut der, og det var når jeg traff veien foran bussen at det gikk galt”. Jarle bare måper: ”Du er gæern du onkel”.

Dette er historien omtrent slik mor fortalte meg den.

Neste gang får du høre om da Ellefsen tok innersvingen på ryktemakeren.