Jeg gikk på Skjerve skole det første året på skolen. Læreren vår het fru Østby. Jeg tror hun var grei, men hun hadde den merkelige oppfatningen at det var meg som laget uro i rekkene når vi stilte opp før vi skulle gå inn i klasserommet. En av mine skolekamerater het Odd. Han fant raskt ut at når han dyttet meg, kom stemmen til fru Østby høyt og bydende ”Terjeeeee”.
Når jeg så kom hjem og mor spurte meg om hvordan jeg hadde hatt det på skolen, svarte jeg at jeg hadde fått skjenn av fra Østby.
Dette skjedde stort sett hver dag, så mor begynte å spørre om jeg hadde fått skjenn i dag.
Etter hvert begynte jeg å svare at det hadde jeg ikke. Mor skjønte at jeg ikke snakket sant og sa at det ikke var bra å lyve. ”Da får du prikker i øynene, og dem ser jeg”, sa hun, så jeg skjønte at når jeg skulle lyve, måtte jeg holde hendene foran øynene slik at hun ikke så prikkene.
Det gikk mange år før jeg skjønte hvorfor mor alltid skjønte det, når jeg ikke snakket sant.
Neste gang får du høre om min nye røde sykkel og min brukkne arm.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar