Tante Erna var sterk og veldig snill. Jon Eddy og Ole Robert var sønnene. Jon Eddy var en ertekrok og Ole Robert var hissig.
En dag står Jon Eddy ved døra til skjulet og erter broren sin som står i vinduet i annen etasje. Ole Robert tar Morakniven sin og kaster den mot Jon Eddy. Han bommer på broren og treffer skjuldøra. Tante Erna hører bråket og løper ut for å skjenne på dem. Hun ser Jon Eddy som prøver å trekke ut kniven som står fast i tredøra. Hun løper mot ham, ser opp mot vinduet der Ole Robert står og skriker. Hun forstår hva som har skjedd, griper kniven, legger den over låret og bøyer den til en U. Kniven ble liggende på kjøkkenbenken i mange uker etterpå til skrekk og advarsel, og alle som så den ville gjerne vite hvem som hadde klart dette. Brødrene forklarte hvorfor og hvordan, mens de som hørte på, sa: ”UMULIG”, men jeg som kjente tante Erna, visste bedre – at tante Erna var sterk som en okse.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar