LINDHOLMEN – ET ØYPARADIS?

Lindholmen er ei øy utenfor Årøsund på Nøtterøy. Onkel Kristian og tante Erna hadde snekke som lå ved Årøsund, og hver sommer lå de i telt på Lindholmen – de to og Jon Eddy og Ole Robert.

Det var grev Wedel Jarlsberg som eide øya, men den var stor og det var plass til mange i flere viker på vestsiden av øya – den siden som vender innover mot Nøtterøy. Der lå også gården til greven der vi hentet vann fra ei pumpe i haven. Fru greven badet naken hver morgen, fortalt Jon Eddy meg. Han hadde lånt kikkerten av faren og sett det med egne øyne.

Jon Eddy og Ole Robert sparket fotball med far og onkel Kristian. Jeg har aldri skjønt meg på det spillet og sto og så på. Mange år senere da jeg gikk på realskolen på Kjelle, ble jeg valgt til fotballaget, fordi jeg var så rask på korte distanser. Det er sant – den lille tykksakken ble etter hvert rask til beins på korte distanser – ikke på de lange. Min innsats på fotballaget ble ikke langvarig. Gymnastikklæreren hadde aldri sett slik fomling med ballen, sa han. Dermed ble jeg sendt ut i ”skauen” med beskjed om å løpe terrengløypa.

Men tilbake til Lindholmen. Min aktive tremenning, Jon Eddy, sparket fotball og seilte A-jolle når det var vind nok til det, mens jeg som vanlig leste. Jeg har alltid vært glad i å lese – alt mulig som kan leses – fra de norske klassikerne til Morgan Kane. Mens vi bodde på Brendsrødtoppen lekte jeg med en noe yngre gutt som likte å bli lest for. Moren til Torfinn – det var det han het – sa senere til min mor at takket være meg, lærte Torfinn å lese. Gjett om jeg var stolt?

Lindholmen ble et sted der jeg slapp den verste plagen med pollenallergi, så jeg har gode minner om denne øya selv om det til tider kunne bli noe kjedelig.