Alle hjem med respekt for seg selv hadde riskvist for femti år siden. Hos oss hang den over brødboksen. Den ble aldri brukt, men det hang der til pynt og en slags advarsel. Jeg hørte jo om noen som hadde hørt om noen som hadde fått ris med riskvist, men det var sjelden. Dessuten – om vi hadde fått et rapp over rompa – så hadde ikke det gjort noe.
Jon Eddy, tremenningen min, synes ikke det gjorde noe å få ris.
En av de gangene han ville ha meg med på noe som vi ikke hadde lov til, sa han bare: "Jeg vet at vi ikke får lov, men vi får jo bare juling. Husarrest er mye verre.”
Jon Eddy var liten av vekst, og morfar sa bestandig at hver gang Jon Eddy vokser noen centimeter, slår moren hans ham ned igjen, så det er ikke noe rart at han ikke har blitt større. Uansett – han var en god kamerat og tante Erna var nok tøff, men hun var real og snill.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar