Når jeg ser på bilder av meg som liten, ser jeg en liten tykksakk med armene rett ned, ganske snilt ansikt og det jeg kaller et fredelig barn. Jon Eddy så ikke slik ut. Han var mindre og med et mer lekent ansikt som viser et barn som hadde mye uro i kroppen. Når vi sloss, hvilket nok skjedde ganske ofte, lå jeg på ryggen mens Jon Eddy satt oppå meg. Jeg var noe tregere i bevegelsene, mens Jon Eddy var kjapp og spenstig. Senere ble han jo også forturner i Tønsberg Turn under kaptein Jens Eeg.
Mor har fortalt at morfar kommenterte denne slossingen på sin måte. ”Bare vent”, sa han, ”til Terje får satt seg på ham – da ligger han der”. Morfar var jo ganske stor selv, så han følte kanskje at vi tilhørte den samme korpulente båsen”.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar