Kinolokalene på Seheim var som bygdelokaler flest. Helt foran var scenen, og der var lerretet spent opp. På gulvet nedenfor var det benkerader der vi satt. ”Bakern” og ”Hille” drev business. De hadde med seg Donald Duck og andre serieblader som de leide ut i pausen. Alle filmene kom i minst to ruller og når den ene rullen var sett, måtte den spoles tilbake, før vi kunne se den neste.
”Bakern” som het Erik Sæther og ”Hille” som het Harald Hille, hadde et utpreget kremmerinstinkt. Som voksen ble ”Bakern” storprodusent av brød og pizza og ”Hille” ble pølseselger på messer med egen pølsebuss. Han var også noen år til sjøs, og jeg traff ham igjen i Syd-Afrika, men det var før han ble pølseselger.
”Bakern” var veldig rask og god til å løpe seksti meter. Han ble så vidt jeg husker også kretsmester på skøyter. Jeg konkurrerte en gang med ham i et skolemesterskap selv om jeg var ett år eldre. Han vant med to tiendedels sekunder, men gymnastikklæreren sa at det var fordi han hadde piggsko. Det var da jeg ble plukket ut til å sparke fotball siden jeg var så rask, men denne karrieren ble avsluttet etter omtrent fem minutter. ”Maken til manglende fotballforståelse, har jeg ikke sett”, sa læreren.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar